Jeg hadde lært meg et gammelt språk

Mitt første møte
med det norske språket
etter tusenårskiftet
skjedde like ved
det urnorske spisestedet
Whimpys på City Nord
(hvorfor City Nord
og ikke By Nord for faen?
og hvis dere må bruke
et engelsk ord, hvorfor
ikke uttalle det som det er
C-i-ty og ikke SEEEEE TEEEEE
og mens vi snakker om det
hvorfor oppkalle restauranten
etter Popeye’s tullebukk venn
istedenfor en norsk figur,
Per Gynt f.eks.?)

Jeg var i ferd med å
gå ned trappa, gikk fort
gjennom folkemengden
snudde meg og dyttet
rett inn i en gutt
han var kanskje 14, jeg 41
jeg sa Unnskyld! (med god uttale)
han sa Sorry! og forsvant

Corner Kafé

Jeg kan være usynelig
i Corner Kafé
og ser kjentfolk gå forbi
uten å måtte reise meg
og si hei
det er godt å sitte med ryggen til
et blåttmalt vegg
delvis skult bak et plastikk tre
bak vinduet med hvite striper
malt halvveis opp
som en gitter

Det er bare meg

Det var noen stemmer
hengende i luften over bordet
men de dro hjem
til barnebarn

Folk går forbi
gittervinduet
folk jeg kjenner igjen
men kommer ikke på hva de heter
eller hvor jeg kjenner dem fra
flere ganger ser jeg Tore Johansen
han kunne være hvilket som helst
eller alle disse skallete menn
som går med raske skritt
og ryggen imot meg

Word – A Found Poem

Når du starter Word
vises et tomt
dokument der du kan begynne
å skrive en loddrett
blinkende strek
hvor teksten du
skriver vil settes inn
i motsetning trenger du
ikke teksten
automatisk
når du skal begynne
et nytt
Word
en kraftig
angre
du kan foreta et valg
ikke som ventet
ombestemme deg
omgjøre en angring
hverdagen føles
betryggende
under skriving
om du senere skulle ønske
ta være på
et annet sted
flere gir deg også
mulighet
midlertidig
fra et dokument
til et annet