Tildragelse uten ord

ved årets slutt
tømmes gatene for folk
og diktene tømmes for ord
det er jul
og du og jeg og en hund
går tur i en mørk og stille
bydel som heter hjem

bakom julegardinene
sitter folk pent til bords
selvom pinnekjøtt ikke lar seg spise
pent med gaffel og kniv

det er en type tro, det samme
som får meg igjen og igjen
til å sitte pent foran et blankt skjerm
med stumme giddesløse fingre

sannheten er: ingenting fungerer
men alt går rundt,
se, kjære, et glimt av nyttår
skimmer der nede i svingen
like ved det røde huset
som lyser hjem

Hva profeten ønsket seg til jul

å gud hvis jeg hadde
et hemmelig språk
ville jeg si noe her
som bare du, ja du ikke gud
skulle lese
og skjønne, det ville lyde
noe slikt: qnwzixssm
og ingen
skulle tørre kommentere
eller beundre
eller misunne
eller fordomme
det som guds håndflate
maler i fingermalingens
tydelige farger
ja da måtte jeg også
ti stille og lytte
og kanskje skjønne
noe som alle disse
vellskapte og gjenkjennlige ord
ikke snakker om
ikke skjønne
ikke sier