Corner Kafé

Jeg kan være usynelig
i Corner Kafé
og ser kjentfolk gå forbi
uten å måtte reise meg
og si hei
det er godt å sitte med ryggen til
et blåttmalt vegg
delvis skult bak et plastikk tre
bak vinduet med hvite striper
malt halvveis opp
som en gitter

Det er bare meg

Det var noen stemmer
hengende i luften over bordet
men de dro hjem
til barnebarn

Folk går forbi
gittervinduet
folk jeg kjenner igjen
men kommer ikke på hva de heter
eller hvor jeg kjenner dem fra
flere ganger ser jeg Tore Johansen
han kunne være hvilket som helst
eller alle disse skallete menn
som går med raske skritt
og ryggen imot meg

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s