Avskjed

jeg lente hodet mitt
mot vinduet
så ned på de
sommersvarte
fjelltoppene
og gråt mine stille
tårer
løsrivelsen var sårt
ikke fra folk
ikke fra slekt
bare fra fjellene
som bår mine gamle røtter hjem

jeg lente meg mot vindu glass
jeg fikk alltid vindu plass
han og jeg
i hver vår sete
bundet fast
av en tynn svart belte

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s